Dette er Doktormyra-prosjektet

1.       Hvorfor?

Som du sikkert har fått med deg, skjer det endringer i befolkningssammensetningen som innebærer at Norge er i ferd med å få flere eldre, og færre i yrkesaktiv alder. Disse endringene er også i ferd med å skje her i Drangedal.

Selv om eldre i dag stort sett er spreke og ved god helse, vil det økte antallet eldre også bety at vi statistisk sett vil få flere mennesker med behov for helsetjenester – både i eget hjem, i bemannet omsorgsbolig og på sykehjem.

Med økt antall eldre vil vi også få langt flere personer med demens enn i dag. Ifølge demenskartet.no vil Drangedal få en dobling i personer med demens i perioden 2020-2040. Det innebærer en økning fra rundt 100 personer i dag, til rundt 200 i 2040.

Fullt i 2027

Dersom Drangedal kommune skal ha like god dekning på omsorgsplasser med heldøgns bemanning som vi har i dag, vil økning i antall eldre innebære behov for opp mot 45 nye plasser i årene fram mot 2040. Til sammenligning har Drangedal sjukeheim og Lauvåsen til sammen 46 plasser i dag.

Allerede fra 2027 regner vi med at dagens sjukeheim vil ha fullt belegg.

Samtidig som flere vil få behov for helsetjenester, vil det være færre personer i yrkesaktiv alder. Dette betyr at det kan bli utfordrende å få tak i helsepersonell og annen viktig fagkompetanse i årene vi har foran oss. Derfor må vi legge til rette for at kompetansen kan brukes mest mulig effektivt. Det er også mest kostnadseffektivt.

I tillegg til dette, vet vi at mange eldre i kommunen vår bor alene, i hus som er dårlig tilrettelagt for å bli eldre i. Mange bor også langt unna sentrumsfunksjoner, og vil få utfordringer dersom de ikke lenger kan kjøre bil.  

2.       Hvordan?

For å løse denne floka, må kommunen tenke nytt. Doktormyraprosjektet kan være en del av løsningen. Gjennom to år med innsiktsarbeid og planlegging, begynner planene for området å bli klare. Området er tenkt å romme flere funksjoner, både kommunale og private.  

Enkel skisse over hvordan utbyggingen kan skje.

Omsorgsboliger

Kommunen er i ferd med å prosjektere 14 omsorgsboliger spesielt tilpasset personer med demens. I disse boligene vil beboerne ha tilgang på personale døgnet rundt. Ved å plassere disse boligene i tilknytning til eksisterende helsefunksjoner, samtidig som vi utformer lokalene på en hensiktsmessig måte, vil vi legge til rette for å kunne bruke personell godt, samtidig som tilbudet er forsvarlig.

Servicebygg

Dersom flere skal kunne bli boende hjemme, må de hjemmebaserte helsetjenestene være rustet for dette. Dette krever både gode lokaler og koordinerte tjenester.

I tilknytning til omsorgsboligene er kommunen i ferd med å prosjektere et servicebygg for flere av helsetjenestene. Her skal blant annet hjemmesykepleien, rehabiliteringsteamet, eldreteamet og tjenestekontoret samlokaliseres.

I tillegg skal bygget romme lokaler til dagsenter for personer med demens. Dette er en lovpålagt tjeneste, som i dag holder til i en av fløyene på sjukeheimen. Etter hvert som disse rommene må tas i bruk igjen til pasientrom, må dagsenteret finne nye lokaler.

Lokalene som prosjekteres nå, er tenkt å kunne brukes av andre utenom «kommunal åpningstid», og vil derfor bli en viktig møteplass i området. Servicebygget vil dermed bidra til at den som flytter inn i en bolig ved Doktormyra, vil få tilgang til både helsetjenester og et felleslokale rett i nærheten av hjemmet sitt. Dette legger til rette for både trygghet og sosialt fellesskap.  

Privat boligbygging

De 14 planlagte omsorgsboligene er ikke tilstrekkelig for å dekke behovet for tilrettelagte boliger. For å unngå et for stort press på heldøgns plasser med de kostnadene dette innebærer, må det legges til rette for at eldre har tilgang på boliger i nærhet til helsetjenestene.

I tillegg vet vi at mange eldre i kommunen ønsker en mer lettstelt bolig enn de har i dag – uten at de nødvendigvis har helsemessige behov ennå. En viktig del av prosjektet er derfor å legge til rette for private boliger i området rundt Doktormyra.

Denne beliggenheten er midt i «smørøyet» av Prestestranna – tett på både helsetilbud og servicefunksjoner. Kommunen ønsker å legge til rette for både «helprivate», lettstelte boliger, men også leiligheter tilegnet personer med behov for helsetjenester.

Disse vil det være mulig å realisere gjennom samarbeid mellom kommunen og private aktører. Kombinert med velferdsteknologiske løsninger som trygghetsalarm og digitale tilsyn ved behov, og med beliggenhet tett på helsepersonell, vil dette kunne være en trygg og god boform selv når helsa blir dårligere.

Denne typen boliger vil kunne være kvalifiserte til tilskudd fra Husbanken – men det forutsetter døgnbemannede helsetjenester i umiddelbar nærhet. Slik henger de ulike delene av prosjektet tett sammen.  

Turvei

Selve myra kan ikke bygges på – men den er åpen og flat, og dermed veldig godt egnet for en universelt utformet turvei. Kommunen jobber med planer for en vei som skal «flyte» oppå terrenget, og som skal være tilrettelagt for både rullestoler, barnevogner og sparkesykler. Turveien vil dermed kunne gi glede og naturopplevelser til alle.  

Innovasjonsmidler fra Husbanken 

Gjennom de to årene Doktormyraprosjektet har pågått, har det blitt gjort et grundig innsiktsarbeid. Vi har derfor god kunnskap både om kommunens egne behov, og om hvilke ønsker de eldre innbyggerne våre har med tanke på egen boligsituasjon.

Prosjektet på Doktormyra er i tråd med både hva våre innbyggere ønsker seg, og med de signalene som sendes fra statlig hold. Drangedal kommune har fått mye oppmerksomhet i forbindelse med prosjektet, også nasjonalt.

Husbanken har bevilget til sammen 1,7 millioner kroner i innovasjonsmidler, fordi de mener prosjektet har stor læringsverdi også for andre.

Prosjektet har også fått tilskudd fra både fylkeskommunen, Bufdir og Sparebankstiftelsen. Drangedal nevnes i eksempelsamlinger fra KS, og prosjektet har blitt presentert på flere webinarer og konferanser nasjonalt.  

3.       Økonomi

I kommunedirektørens forslag til økonomiplan er det lagt inn en brutto investeringsramme på til sammen 220 mill kr. inkl. mva til prosjektet ved Doktormyra. Dette synliggjør at kommunen tar høyde for prosjektet i sin langtidsplanlegging.

Prosjektkostnaden er ikke det samme som kommunens lånebehov. Merverdiavgift kan trekkes fra, og i tillegg vil tilskudd fra Husbanken utgjøre i underkant av 30 millioner kroner. De første skissene for omsorgsboliger og servicebygg ble presentert for kommunestyret i november.

Det foreløpige kostnadsestimatet er høyere enn både administrasjon og politikere ønsker, og kommunestyret har bedt administrasjonen jobbe med ulike alternativer for å få ned kostnadene i prosjektet.

Her vil vi blant annet undersøke hva det vil utgjøre i reduserte kostnader dersom vi finner mer egnede grunnforhold, og hvis det bygges i to etasjer for å redusere behovet for grunnarbeider. Når nye skisser og kostnadsestimater foreligger i løpet av første kvartal 2025, vil det legges fram en ny sak til politisk behandling.

Det er først da et endelig vedtak om utbygging kan skje.  

Vil du lese enda mer?

Kommunestyret har hatt flere store saker om prosjektet oppe til behandling:  

Mars 2024: Servicebygg for kommunale tjenester på Doktormyra

Mars 2024: Langtidsplan for heldøgns omsorg, Drangedal kommune

November 2024: Doktormyra, servicebygg og HDO-boliger – skisser og kostnadsestimat