Beredskap

Kommunen har det grunnleggende ansvar for befolkningens sikkerhet og trygghet, og skal sikre samfunnsviktige tjenester og funksjoner ved alvorlige hendelser og kriser. I en krise må ressursene prioriteres til de som trenger det mest. De fleste må kunne klare seg selv. Da er det vi kaller egenberedskap svært viktig. 

Egenberedskap - slik kan du forberede deg

Hvordan vil du og dine nærmeste klare dere hvis strømmen blir borte en lengre periode? Hva gjør du hvis vannet forsvinner? Hva hvis du ikke får handlet på en uke?  Strømbrudd kan føre til at vannet i springen, kloakksystemet, medisinsk utstyr, lading av elbil, betalingsløsninger, internett, mobiltelefon, radio, kjøleskap og mulighet for matlaging ikke fungerer som normalt.  Egenberedskap handler om å være forberedt på slike situasjoner. God egenberedskap er en investering i trygghet for deg og dine nærmeste. 

Hva trenger du? 

- Her finner råd om egenberedskap fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB):  Sikkerhverdag

- Se DSBs liste over hva du bør ha hjemme: Sjekkliste for egenberedskap

- Ha en beredskapsvenn. En beredskapsvenn er en person du har en avtale med om å hjelpe hverandre i en krisesituasjon. Dette er en person du stoler på og som bor i nærheten av deg. Sammen kan dere støtte og hjelpe hverandre når kriser og alvorlige hendelser oppstår.

Råd om forberedelser og egenberedskap: 

•    Er det fare for liv og helse, ring nødnummer 113 

•    Få på plass et egenberedskapslager hjemme

•    Ha en oppladet batteribank tilgjengelig for å kunne lade mobiltelefonen og andre viktige gjenstander

•    Sjekk brannvarslere, brannslukningsapparater og rømningsveier årlig

•    Ved kraftig vind, sjekk at løse gjenstander er festet godt eller tatt bort, for eksempel trampolinen, båten, utemøbler og pyntegjenstander m.m

•    Ved kraftig nedbør, sjekk at takrennene er fri for løv og annet rusk – har du sluk ved eiendommen din, sjekk at den ikke er tett

•    Ved kraftig snøfall – tenk på taket, både hjemme og på hytta – er du bekymret, er det sannsynlighet for at naboen også er bekymret

•    Sjekk at naboen har det bra – ta vare på hverandre

Hold deg oppdatert:

Dette er gode kilder til informasjon under en krise

NRK Radio

NRK.no

Drangedal kommunes nettsider

Sikkerhverdag

Regjeringen.no

varsom.no  

Slik jobber vi med beredskap

Norske kommuner har et grunnleggende ansvar for å ivareta innbyggernes sikkerhet og trygghet. Dette innebærer å sikre at viktige samfunnsfunksjoner som helse, vann og strøm fungerer – også under kriser.

Samfunnssikkerhet og beredskap

Samfunnssikkerhet handler om evnen til å opprettholde livsviktige funksjoner og beskytte liv og helse under trusler og påkjenninger. Beredskap er planlegging og forberedelser for å håndtere kriser og uønskede hendelser på best mulig måte.

Kommunen skal:

•    Sikre samfunnsviktige tjenester og funksjoner

•    Være forberedt på alvorlige hendelser og kriser

•    Redusere konsekvenser ved å jobbe systematisk og strukturert med beredskap

Tiltak for god beredskap

For å styrke beredskapen må kommunen:

•    Ha god kunnskap om risiko og sårbarhet (risiko og sårbarhetsanalyse).

•    Kartlegge hvilke kriser som kan oppstå.

•    Utarbeide og vedlikeholde beredskapsplaner.

•    Trene og øve jevnlig for å være best mulig forberedt.

Beredskapsledelse

Dersom større hendelser inntreffer i kommunen, vil kommunens beredskapsledelse samles. Ulike hendelser kan være ekstremvær som store nedbørsmengder i form av regn eller snø, flom, strømstans eller smittsomme sykdommer. Beredskapsledelsen bistår det offentlige redningsapparatet for å prioritere liv og helse for kommunens innbyggere. Kommunedirektøren er leder av kommunens beredskapsledelse. og har det overordnede ansvaret for håndteringen av krisen. Ordfører eller varaordfører representerer kommunestyret og den politiske ledelsen i Drangedal kommune.

Ordføreren er kommunens ansikt utad i en beredskapssituasjon.

Beredskapskoordinator

Beredskapskoordinator har ansvaret for å samordne og lede arbeidet med beredskap og krisehåndtering i en organisasjon eller kommune. Dette innebærer å utvikle, oppdatere og øve på beredskapsplaner, samt å koordinere tiltak ved faktiske hendelser. De er også sentrale i å etablere og vedlikeholde samarbeid med andre aktører innen beredskapsarbeid.

Beredskapskoordinator i Drangedal kommune er Hilde Tveit Kirkeby, tlf 952 58 438, E-post: hilde.kirkeby@drangedal.kommune.no

Beredskapsplanverk

Drangedal kommune sitt beredskapsplanverk er bygget på en overordnet risiko og sårbarhetsanalyse som er gjennomført. Alle nivåer i kommunen har utarbeidet egne beredskapsplaner som tar hensyn til den overordnede analysen samt spesifikke krav i faglovverket. Det overordna beredskapsplanverket benyttes av kommunens beredskapsledelse ved større hendelser, ulykker og eller kriser. Kommunens gjeldende beredskapsplanverk er ikke publisert på kommunens hjemmesider av sikkerhetsmessige grunner.

Beredskapsaktører og viktige telefonnummer

Brann	110
Politi	112/02800
Ambulanse	113
Brannvakta (utrykkingsleder)	970 27 609
Vakttelefon vei og park (brøytevakt)	902 67 818
Vakttelefon vann/avløp/bygg (hendelser som ikke kan vente til neste dag)	476 85 444
Drangedal kommune sentralbord	35 99 70 00
DE Nett (vakttelefon)	957 60 606
Barnevernvakta	900 53 304

For å komme i kontakt med psykososialt kriseteam, ta kontakt med legekontoret/legevakten. 

Flere viktige og nyttige telefonnumre finner du på denne listen. 

 

Nyttige nettsider

Grenland brann og redning

Politiet

Legevakta

Interkommunalt utvalg mot akutt forurensing (IUA)

Sivilforsvaret

Grenlandberedskap

Varsom

DE nett

DE nett - oversikt over områder med strømstans 

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Sikkerhverdag

Befolkningsvarsling via sms fra kommunen, nødvarsel og beredskapskanalen P1

Varsel fra kommunen

Drangedal kommune disponerer sammen med de andre grenlandskommunene et eget system for befolkningsvarsling. SMS, talemelding og e-post kan sendes alle innbyggere over 16. år. Systemet er adressebasert og varsler deg ut fra din adresse. Du blir også varslet dersom du eier bygninger i Drangedal. For å sende ut varsler benyttes data fra folkeregisteret, kontakt og reservasjonsregisteret samt eierregisteret.

Er du ikke folkeregistrert i Drangedal, men har for eksempel hytte eller gamle foreldre her, kan du registrere deg via nettsiden varslemeg.no, og du vil da motta informasjon fra kommunen som gjelder for adressen der hytta er eller dine foreldre bor. Logg deg på med mobilnummer og du vil motta en kode. Du kan da velge kommune og adresse for stedet du ønsker varsel på.

I tillegg publiserer kommunen viktig informasjon på hjemmesiden vår og på Facebook. 

Beredskapskanalen P1

NRK har ansvar for å sende myndighetenes beredskapsmeldinger og viktig informasjon på radio. NRK P1 er beredskapskanalen som skal sikre informasjon til publikum. NRK kan bryte igjennom med viktige meldinger til befolkningen på alle NRKs radiokanaler. Det spiller derfor ingen rolle om du hører på P13 eller P1+, eller andre NRK‑kanaler.

Mobilbasert varsling fra myndighetene – nødvarsel

Nødvarsel skal brukes til å varsle befolkningen om akutte og alvorlige hendelser som truer liv og helse i Norge. Et nødvarsel inneholder informasjon om hva som skjer, og hva du bør gjøre for å beskytte deg selv. Dette er en tjeneste fra norske myndigheter og det er politi og sivilforsvar som avgjør hvilket område som skal varsles og som sender ut varselet. Nødvarsel sendes ut til de som befinner seg innenfor et gitt geografisk område. De fleste nyere mobiltelefoner kan motta slik varsler. Løsningen bruker ikke telefonnummeret ditt eller noen andre opplysninger om deg. Det spiller derfor ingen rolle hvilket abonnement du har, hvor du bor eller jobber, eller hvor telefonen er registrert. Det er gratis å motta et nødvarsel. Du trenger ikke å registrere deg, melde deg på eller laste ned en app.

Dette skjer når du får et nødvarsel

Telefonen vibrerer og spiller av en høy sirenelignende lyd. Det kommer en kort tekst på skjermen som forteller deg hva som skjer og hva du bør gjøre. Hvis telefonen din støtter tekst til tale, kan du få meldingen lest opp. Når du mottar et nødvarsel, skal du stoppe opp, lese eller lytte til varselet, og følge rådet. Mer informasjon finner du på Nødvarsel sine nettsider.  

Psykososialt kriseteam

Kommunens psykososiale kriseteam tilbyr hjelp og støtte til enkeltpersoner eller grupper etter spesielt vanskelige hendelser.

Aktuelle hendelser kan være: 

Selvmord, selvmordsforsøk, vold eller drap

Uventet dødsfall

Ulykker og nestenulykker

Vitne til/hjelper ved en alvorlig hendelse

Ring legevakten på tlf 116 117 for å komme i kontakt med kriseteamet. Telefonen er døgnbemannet. 

Atomsikkerhet og jodtabletter

Beredskapslager med jodtabletter

Drangedal kommune har et beredskapslager med jodtabletter og en plan for utlevering til skoler og barnehager, om ulykken skulle være ute. Disse er ment for de mest sårbare målgruppene; barn og unge under 18 år, gravide og ammende.

Hvem skal ta jodtabletter? 

Målgruppene for jodtabletter er barn og unge under 18 år, gravide og ammende siden det er disse som har størst risiko for helseskade ved et eventuelt utslipp av radioaktivt jod. Tablettene skal gi beskyttelse mot radioaktivt jod ved atomulykker. Det kan i helt spesielle situasjoner også være aktuelt med tabletter for voksne mellom 18 og 40 år. De over 40 år har svært liten risiko for å få helseskade og trenger ikke ta jodtabletter.

Utlevering av jodtabletter

Tablettene fra beredskapslageret vil bli distribuert til skoler og barnehager når sentrale myndigheter har gitt melding om at kommunen skal dele ut tabletter. Jodtabletter skal bare tas etter råd fra myndighetene. Det er kriseutvalget for atomberedskap som gir råd om dette. Spørsmål og svar om jodtabletter Jodtabletter ved atomulykker (DSA)

Jodtabletter til husholdninger

Alle kan kjøpe jodtabletter for å lagre hjemme. Disse kjøpes på apoteket og de hjelper deg med å finne rette typen. 

Hvorfor ta jodtabletter?

Ved en atomulykke kan radioaktivt jod bli spredd via luften og tas opp i skjoldbruskkjertelen når man puster inn forurenset luft og/eller inntar forurenset mat og drikke. Tilskudd av naturlig jod blokkerer opptaket av radioaktivt jod i skjoldbruskkjertelen og reduserer risikoen for å få kreft i skjoldbruskkjertelen. Jodtabletter beskytter bare mot radioaktivt jod og ikke mot andre radioaktive stoffer.

Akutt forurensing - IUA Telemark

Interkommunalt utvalg mot akutt forurensing i Telemark

Drangedal kommune er med i Interkommunalt utvalg mot akutt forurensing i Telemark (IUA Telemark). Dette blir satt i aksjon når det skjer en større ulykke eller hendelse av forurensingskarakter slik at forurensingsloven skal tre i kraft. IUA Telemark består av alle kommunene i Telemark, Grenland Havn, miljøvernavdeling hos Statsforvalteren og industrien i Grenland. Varsling av IUA Telemark går via Drangedal kommune. 

Her finner du mer informasjon om IUA Telemark.