Jordbruksforvaltning

Innhold

Produksjonstilskudd

Formålet med produksjonstilskudd er "å bidra til et aktivt og bærekraftig jordbruk innenfor de målsettinger Storinget har trukket opp". Produksjontilskudd består av en rekke ulike ordninger. Mer om ordningen finner du her. Tilskuddet beregnes med en sats per dyr eller dekar areal. 

De som kan søke om produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid er de som oppfyller følgende vilkår: 

  • Registrert i Enhetsregisteret innen søknadsfristen (dvs ha organisasjonsnummer)
  • Drive vanlig jordbruksproduksjon på en eller flere landbrukseiendommer

Foretaket må disponere de dyra og de arealene det søkes tilskudd for. Alt areal skal som hovedregel drives aktivt på det tidspunkt eller i den perioden som framgår av jordbruksavtalen for å være berttiget tilskudd. 

Fra 2017 gjelder følgende søknadsfrister: 15. mars og 15. oktober.

Nytt fra 2017 er også at alle må registrere sin søknad elektronisk.

Elektronisk søknadsskjema finner du her. 

Mer informasjon om produksjonstilskudd finner du her

Jordbruksavtalen

Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

Formålet med ordningen er å ivareta natur og kulturminneverdiene i kulturlandskapet i jordbruket og redusere forurensingen fra jordbruket ut over det som kan forventes av vanlig jordbruksdrift. Det er ønskelig med en mer målrettet innsats med utgangspunkt i lokale behov, utfordringer og målsettninger. 

Det er kommunen som behandler og avgjør søknader om tilskudd. Kommunen utarbeider tiltaksstrategi og retningslinjer for jordbruket. Fra 2015 kom det endringer i SMIL forskriften og det er kun de som er berettiget til produksjonstilskudd som nå kan søke om SMIL midler.

Søknadsfrist er 15. mars.

Nytt fra 2015 er også at Fylkesmannen inndrar alle ubrukte midler ved årets slutt og fordeler de ut igjen til neste år til alle kommunene i Telemark.

Mer informasjon om SMIL ordningen finner du her

Søknadsskjema SMIL

Tiltaksstrategi og retningsliner jordbruket i Drangedal og Kragerø 2015-2018 

Regionalt miljøprogram (RMP)

RMP er fylkesvise ordninger for miljøtiltak i landbruket. Jordbruksforetak kan søke om regionale miljøtilskudd og det er kommunen som behandler søknadene. 

RMP skal stimulere bøndene til å gjøre tiltak for å begrense forurensing og fremme kulturlandskapsverdier. Fristen for å søke er 20. oktober for alle tilskudd, unntatt organisert beitebruk som har frist 15. november.

Mer informasjon om RMP finner du her.

Landbruksdirektoratet har laget egne hjelpsider for deg som skal søke. De finner du her.  

Grøfting og drenering

God drenering er avgjørende for å kunne øke matproduksjonen i årene som kommer. Det er også et viktig ledd i å tilpasse jordbruket til et endret klima med mer nedbør. God drenering reduserer faren for erosjon fra jordbruksarealer og bidrar på den måten til god vannkvalitet og et godt vannmiljø. 

Eier eller leier du jordbruksareal som tidligere er grøftet kan du søke om tilskudd til drenering. Det kan også gis tilskudd til eier av jordbruksareal som leies ut. 

Tilskudd til drenering av jordbruksjord, avgrenset til systematisk grøfting, profilering og omgraving utgjør 1.000 kr per dekar. Ved annen grøfting kan det gis 15 kr per løpemeter grøft begrenset oppad til 1.000 kr per dekar. 

For søknadsfrist ta kontakt med kommunen. 

Mer informasjon om grøfting og drenering finner du her

Søknadsskjema grøfting

Bo- og driveplikt på landbrukseiendom

Når man overtar en landbrukseiendom med en størrelse på over 500 dekar skog eller 25 dekar fulldyrket/overflatedyrket mark oppstår det bo- og driveplikt. Denne plikten innebærer at eieren innen et år fra overtakelsen bosetter seg på eiendommen og bor der i minst 5 år. 

Bestemmelser om bo- og driveplikt følger av konsesjonsloven.

Det er to tilfeller av bo- og driveplikt på en landbrukseiendom.

Først og fremst følger det automatisk bo- og driveplikt når ny eier er i nær slekt med tidligere eier og har overtatt eiendommen konsesjonsfritt.

For det andre kan landbruksmyndighetene sette det som vilkår når det gis konsesjon for en eiendom.

Når en eiendom overtas i medhold av odelsloven, stilles det tilsvarende et lovvilkår om bo- og driveplikt.
Driveplikten kan oppfylles ved å leie bort jordbruksarealet som tilleggsjord til en annen landbrukseiendom i minst 10 år. Leieforholdet må blant annet gi en driftsmessig god løsning. Avtale om bortleie av ordbruksarealer sendes til kommunen.

Mer informasjon om bo- og driveplikten finner du her. 

Konsesjon / konsesjonsfrihet

Alle erverv av fast eiendom, herunder erverv ved arv, gave, kjøp og stiftelse av bruksrett over 10 år, er undergitt konsesjon. Som erverv regnes også erverv av andeler eller parter i en eiendom.

Konsesjon ved erverv av fast eiendom er regulert av konsesjonsloven. Formålet med loven er å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer, og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet. Les mer.

Det er mange unntak fra konsesjonsplikten. For eksempel gjelder ikke konsesjonsplikt eiendom du overtar fra nære slektninger. Også andre forhold kan føre til at overdragelsen unntas konsesjonsplikt.

Eksempler på overdragelser som ikke trenger konsesjon (listen er ikke uttømmende):

  • Bebygd eiendom mindre enn 100 daa dersom ikke mer enn 25 daa av eiendommen er fulldyrka og/eller overflatedyrka.
  • Ubebygd enkelttomt for bolig- eller fritidshus dersom tomten er under 2 daa, og godkjent/regulert til dette formål. Konsesjonsfriheten er betinget av at tomten(e) blir bebygd innen 5 år (har man ingen planer om dette søkes det om konsesjon på vanlig måte).
  • Erververen er eierens ektefelle eller i slekt med eieren eller eierens ektefelle i rett oppstigende eller nedstigende linje, eller i eierens eller ektefellens første sidelinje til og med barn av søsken, eller i svogerskap med eieren i rett oppstigende linje - forutsatt at eieren har sitt konsesjonsforhold i orden.
  • Erververen er odelsberettiget til eiendommen.

I de tilfeller der det ikke trengs konsesjon skal skjema SLF 356  fylles ut. For landbrukseiendommer skal skjema SLF 360 nyttes. 

Skjemaene finner du her.

Omdisponering og deling av landbrukseiendom

Alle som ønsker å dele en eiednom må sende inn søknad om opprettelse av ny grunneiendom. Ved opprettelse av ny grunneiendom blir det etablert en ny selvstendig eiendom med eget gårds- og bruksnummer. Søker må være eiendommens eier, her definert som hjemmelshaver i følge grunnboka hos Statens kartverk.

Alle hjemmelshaverne til alle berørte eiendommer må samtykke i søknaden. Andre som søker på vegne av hjemmelshaver må fremlegge fullmakt, firmaattest, skifteattest eller lignende.

En eiendom som benyttes eller kan benyttes til jordbruk eller skogbruk, kan kun deles etter samtykke fra kommunen etter jordloven § 12.

Ved avgjørelse om samtykke skal gis, skal det blant annet tas hensyn til

  • om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området
  • godkjente planer som foreligger for arealbruk etter plan- og bygningsloven
  • kulturlandskapet

Det er viktig å merke seg at selv om ett eller flere vilkår for deling er oppfylt, gir ikke det noen automatisk rett til samtykke. Samtykke til deling kan gis dersom

  • samfunnsinteresser av stor vekt taler for det
  • deling er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastningen eiendommen kan gi
  • I forbindelse med et samtykke til deling av landbrukseiendom kan det settes vilkår som er nødvendige for å ivareta lovens formål.

Les mer på sidene til Landbruksdirektoratet

BU midler til investering og utvikling i landbruket

Ønsker du å investere i eller videreutvikle din landbruksbedrift, kan du søke om bygdeutviklingsmidler (BU-midler) fra Innovasjon Norge.

Mer informasjon om ordningen finner du her.


Publisert: 09.02.2016 11:00
Sist endret: 09.02.2016 11:01