Gråtopplassen

Langs riksvei 38 fra Drangedal sentrum til Tørdal finner du Gråtopplassen med bauta til minne om Halvard Gråtopp, som i 1438 ledet en bondehær som gjorde opprør mot styresmakten. Opprøret utspant seg i Vestfold og bygdene omkring Oslo. Minnesmerket ble reist i 1938 ved gården Vrålstad (eldre: Roaldstad - frem til utpå 1500-tallet), som en markering av at det var 500 år siden opprøret.

Innhold

Minnesmerket

Minnesmerket over Hallvard Gråtopp består av en bauta reist i 1938 på en liten høyde. På plassen er det plassert  25 steiner som symboliserer de landkommunane som da var i Telemark. Det var heradsagronom Jørgen O. Lohne som planla plassen og Olav Odden som muret.  Marie Vrålstad var grunneier, og overdro tomta vederlagsfritt til kommunen.

Gråtopp og oppgjøret

Årsaken til opprøret var harde og urettferdige skatter fra kongemakten, som satt i Danmark, og som med utenlandske futer og embedsmenn gikk hardt fram mot befolkningen. Både deler av den norske adelen og bondeslektene opplevde at det blei konflikter som gjorde at styreformen kom i strid med nasjonale interesser.

Etter opprør i Sverige fra 1434 og i Norge i 1436, kom det nytt opprør med Hallvard Gråtopp  som leder i 1438. Han hadde med seg bønder fra Telemark, Vestfold, Lier og bygdene rundt Oslo. Den første ”dei vitja med rov og oppløp” var den danske futen Herlaug Pederssøn på Mæla ved Skien. Videre dro de til Brunlanes, der de herjet ganske friskt hos den adelige enka etter lensherren Marqvard Bukk,  Sigrid Nikulsdatter Galle. Som i opprøret to år tidligere gikk bøndene mot Akershus, men blei slått av hærmakta der.

Om Hallvard Gråtopp kom tilbake til bygda i live etter nederlaget er vanskelig å hevde sikkert, men enkelte gamle sagn kan tyde på det. En god del av de norske, nasjonale krava ble innvilget i ettertid, så opprøret var ikke uten effekt. De sosiale krava som lå under Gråtopp-opprøret fortsatte å gi nye, mindre opptøyer i Telemark de neste hundreåra.

Rundt om i bygda er det flere plasser og sagn som knyttes til Hallvard Gråtopp. Rester etter en bygdeborg ved Holte kallas ”Gråtoppslottet”. Borga var nok atskillig eldre enn sagnet om Gråtopp, men den kan ha blitt brukt av han. Den er ødelagt ved at stein ble brukt både til veibygging og grunnmurer i området på 1870 tallet. I tillegg er gamle navn som Dårelaup, Fangesteinen, Kongsvoll og Skipsvik, plasser i nærområdet som det er knytta historier direkte til Gråtoppslekta og Gråtopplassen.

Ytterligere informasjon

Sagnet og historien om Hallvard Gråtopp er bevart både på folkemunne og gjennom bygdeboka ”Drangedal med Tørdal” av Olav Sannes fra 1924, og ellers belyst av Stian Henneseid  i ”Hallvard Gråtopp og bondeopprøret 1438” frå 1988. Drangedal Bygdetunlag gav ved Olav T. Naas ut boka ”Hallvard Gråtopp frå det historiske Telemark” i 2010.


Publisert: 05.07.2017 13:13
Sist endret: 05.07.2017 13:13