Drangedal har i løpet av de siste 40-50 år mottatt store mengder sur nedbør. Den kalkfattige berggrunnen har gjort at vatn har vært ute av stand til å motstå forsuring, da de har hatt for liten bufferkapasitet. Forsuring har medført at både fisk og amfibier har forsvunnet mange steder, generelt kan man si at gjelleåndende virveldyr - fisk, og amfibienes larver - ikke trives når vannets surhetsgrad faller under pH 5. Surt vann forårsaker ionetap over dyras gjeller, og aluminiumsforbindelser ved lav pH kan ha toksisk effekt. Fokus har vært rettet mot de større vatna og vassdraga, som har blitt gjenstand for vannkjemiske målinger og også kalking. Kunnskap om tilstanden for de små skogs- og myrtjerna er manglende.
Undersøkelsen er en del av et prosjekt som i år også dekker Midt-Telemark, hvor Sauherad og Nome inngår. I fjor ble Notodden kartlagt på samme vis, og Tinn inngikk i 2007. I Tinn var en tredel av vannforekomstene surere enn pH 5. I et 4 daa. stort tjern gikk pH ned fra 5,2 til 4,4 etter 3 uker med sommerregn. I Notodden var vannets pH noe høyere.
Rapport for arbeidet vil bli tilgjengelig gjennom kommunen innen årets utgang.
Undersøkelsen blir foretatt av Leif Åge Strand. Han er utdannet ferskvannsøkolog fra Norges Teknisk-naturvitenskapelige Universitet (NTNU) med amfibier og vannkjemi som spesialfelt, men jobber til daglig på Kreftregisteret hvor kreftrisiko i Sjøforsvaret er forskningsfeltet.